Maiken Berg

Nå er jeg tilbake der jeg startet. Sårt å tenke på at jeg skrev ett forbedrings innlegg for ikke så lenge siden, mye kan skje på kort tid.

Kokain
Extecy
Amfetamin
Weed

Let me live my life.

Nå er det noen timer med tidligvakt før det blir å ta to dager fri før arbeidshelg. DIGG.

jeg elsker speilet.

Det handler aldri om å tilgi, men gi tid, akseptere å gå videre, gi nye sjanser å leve livet. Det finnes valg, dumme valg vi alle må leve meg, hvorfor la det gå utover oss selv, eller noen andre.

Er det noen som trenger å prate, vet dere hvor å finne meg. Jeg lytter gjerne.

Jeg spør meg selv, hva er forandret. Jeg har vell nå lært av mine feil, jeg er vell kansje mer bevisst på valgene mine. Jeg har aldri vært flink til å tro på meg selv, det er vell mamma som gnir det hardest inn. " du må ha trua på deg selv" hehe. Jeg har jo så langt hatt ett ok år, med både motgang og medgang men det hadde jeg regnet med også, det kan ikke alltid gå min vei, å det vet jeg. selv om man kunne ønske ting gikk lettere, ting ikke ga så store konsekvenser så er jeg glad jeg har lært, så jeg aldri havner der igjen. 

2011, hva husker jeg? ikke mye. 2012, hva lærte jeg. Jeg vet nå hvem mine egentlige venner er selv om jeg hadde flere før. selv om jeg ikke har mistet noen på noen som helst måte, er det vell de viktigste som har den største plassen i livet mitt akkurat nå. Ikke at de er viktigere eller bedre på noen måte, de har valgt selv å ta del i hverdagen min, jeg har vell kansje skyvd vekk de fleste når jeg var deprimert, å trengte å finne meg selv. Men nå har vi alle blitt mer moden, funnet oss selv og endret liv og venner rundt oss, funnet kretsene rundt oss som passer oss best. å jeg har det bra som det er nå, det lover jeg.

fra april til august, hadde jeg veldig opp og ned kjærlighetsliv. Jeg kan med hånden på hjertet si jeg fant en jeg fortsatt idag elsker, en jeg aldri kommer til å gi opp, eller gi slipp på selv om det ikke er det samme lengre, jeg vill alltid ha minnene med meg, å jeg har ett håp om at det en dag skal bli som før, jeg tror aldri noen kan erstatte den følelsen jeg har med han, på godt og vondt han han hjulpet meg gjennom en vanskelig tid, men også gitt meg en ny vanskelig periode i livet som jeg har virkelig strevd med å komme over, å jeg har ødelagt meg selv av å tenke på det, å ikke innse det, jeg har ikke akseptert at det er slik det skal ende, å jeg har ikke latt meg selv få føle den sorgen ordentlig å heller ikke blitt kvitt den.. nå er jeg akkurat kommet over det en viss grad, jeg har valgt å gå videre, funnet en som virkelig setter pris på meg å som kansje jeg finner enda bedre sammen med, hvem vet.

trening er livet mitt, jobb, og venner, alkeholen er tilbake noe negativt er det vell, siden jeg nå har helger igjen jeg ikke aner hva jeg har drevet meg, noe sier meg at jeg burde skifte til noe annet å drikke, nå mener jeg ikke saft med isbiter, men jeg føler meg en smule aggresiv på byen, noen har vell hørt det før ?

Ellers trives jeg veldig, jeg elsker å jobbe. Jeg elsker vennene mine, jeg elsker kjærligheten, familien og jeg elsker treningen, nå sattser jeg å lever. i håp om å aldri falle tilbake på gamle å dårlige vaner, jeg har vært åpen, jeg har virkelig tatt tak i problemet å sett at det er kunn meg selv jeg trenger for å hjelpe meg, å få best mulig hjelp. 

Husker dager for lenge siden, der jeg ikke trodde jeg hadde noen, den gangen jeg hadde alle med meg, de dagene jeg gjorde kroppen min ut av kontroll, blåste bort følelser og våknet uten å vite hva jeg gjorde dagen før. de mnd før jeg traff min livs kjærlighet å de mnd jeg hadde med han før det også gikk i tusen knas, men knuste glass er vell ikke til å repareres. Jeg vet at en dag, kommer jeg til å spørre meg selv hvor det hele startet. Men nå vet jeg at jeg aldri kommer til å huske det, å det er kunn min skyld, fordi jeg var for opptatt til å glemme.

Hm, det er ikke forseint å angre å tro meg det gjør jeg.

Skulle ønske jeg beholdte de gode sidene i livet mitt, aldri ga meg selv tilatelse til å føle sorg og nedturer. ikke la meg selv bli nedtrykkt, slutte å kalle meg selv stygge ting, å grine over komplekser jeg ikke har. jeg trykker meg selv ned, på ett tidspunkt er det nok, heldigvis har jeg verdens beste venner, som alltid støtter meg, en familie som elsker meg. En jobb, ett utdanningspotensiale, og viljestyrke, jeg har drømmer, jeg har håp. Jeg har ikke gitt opp, jeg kommer sterkere tilbake.